Ole Bull ble født den 5. februar 1810 i Bergen, og i sine tidlige barneår vokste han opp i et miljø hvor det var mange musikkinteresserte. Dette satte nok også et stort preg på Bull som i ung alder fikk musikktimer i fiolinspill av konsertmesteren Johan Henrich Poulsen. Her fikk han først lære om tysk fiolintradisjon, før han senere fikk lære om fransk fiolintradisjon under læreren Mathias Lindholm. Han viste raskt et usedvanlig stort talent.

Det sies at Bull allerede i en alder av åtte år fikk sin første ordentlige fiolin. I en alder av 14 år imponerte han stort da han studerte Paganinis Capricier, og han ble sendt for å ta eksamen artium etter å ha vært elev ved Bergens katedralskole. Her var det meningen at han skulle studere teologi, men hans store pasjon for musikk hadde hovedfokuset i livet hans. Dette resulterte i at han strøk i latin.

Ut i den store verden

Under oppholdet i Kristiania stiftet han bekjentskap med Henrik Wergeland, noe som skulle bety mye for han. Det var på denne tiden at han begynte å komponere, og i 1830 satte han kursen mot Paris. Rett før reisen hadde han møtt Torgeir Augundson som hadde et stort talent når det kom til hardingfelespill, og dette hadde inspirert Bull så mye at han hadde med en hardingfele i bagasjen. I Paris møtte han mange fremstående musikere.

Etter oppholdet i Paris satte han kursen videre mot Italia i 1833, med stopp innom Sveits. Han hadde lenge jobbet med å utvikle tekniske finesser og en måte å spille på som ingen kunne kopiere, og ønsket å stifte bedre bekjentskap med den italienske sang- og fiolinskolen. Det var på denne tiden han arrangerte konserter rundt om i landene, og forestillingen fikk navnet «Concerto per il Violino in tre parte for Opera 1ma – opus 1».

Ole Bull og Myllarguten

Navnet «Myllarguten» var et kallenavn på Torgeir Augundson som Ole Bull hadde hentet så mye inspirasjon fra. Høsten 1848 hadde Bull spilt hardingfele i det norske Studentersamfund, og dette slo så godt an at han ble oppfordret til å vise Kristianias befolkning hva ekte norsk folkekunst var verdt. Dette endte med at Bull sto bak arrangeringen av en stor konsert som fant sted i Logen den 15. januar 1849, noe som skulle vise seg å bli en stor suksess.

Musikeren som ble hentet inn var selvsagt selve Myllarguten, som gjorde et minneverdig inntog da han ankom hovedstaden på ski. Myllarguten selv fikk spille sju slåtter fordelt på to avdelinger, og resten av musikken sto Ole Bull selv for. Konserten var utsolgt, og hele 700 personer måtte slukøret innse at det ikke var flere ledige seter igjen til dem. Det øvrige publikumet på 1 500 personer, inkludert Ivar Aasen, var svært fornøyd etter endt konsert.

Teater- og turnévirksomhet

I 1850 grunnla Ole Bull »Det Norske Teater» som var det aller første teateret i landet. Her fikk Wergelands syngespill «Fjeldstuen» sin første oppførelse, og dikteren hadde innskrevet både hardingfele og folkedans i stykket. Teateret skulle få stor betydning både for Bull og norsk teatervirksomhet, og mye av grunnen til det er at han knyttet store navn slik som Bjørnstjerne Bjørnson til det. Teateret ble også en forløper til «Den Nationale Scene» i Bergen.

Ole Bull besøkte Europa og USA en rekke ganger, og han opparbeidet seg raskt et stort og anerkjent navn der. Det fortelles at han var så populær at kvinnene rett og slett svimte av når han entret scenen og fortryllet dem med sitt fantastiske felespill. Den kjente tyske komponisten Robert Schumann beskrev Bull som «the greatest of all» og sammenlignet han med den italienske musikeren Niccolò Paganini når det kom til klarheten og hurtigheten i spillet hans.

Et stort navn i ettertid og samtid

Ole Bull hadde en helt spesiell evne når det kom til å improvisere, og kunne mange av komposisjonene sine utenat. Av kjente komponister ble han ofte beskrevet som en mann som behandlet instrumentet sitt med modighet, eleganse og stor trygghet. Bull ble også påvirket over det han så i landene han reiste rundt i og var blant annet en stor frihetsforkjemper når det kom til avskaffelse av slaveriet i USA, og han så bøhmiske og polske nasjonalisters problemer på nært hold.

Enden på et rikt liv

Ole Bull var en av sin tids største fiolin-virtuoser og var kjent for å trollbinde publikum med sitt fantastiske spill. Da han døde i den 17. august i 1880 flagget hele byen på halv stang, og det var ingen tvil om at Norge hadde mistet en enestående bauta innen sitt felt. I 2010 feiret Norge Bulls 200- årsdag, og i den anledning ga fiolinisten Annar Follesø ut en CD i samarbeid med Kringkastingsorkesteret og dirigent Ole Kristian Ruud.